Sunday, February 3, 2008
Mirakelet har skjedd!
Dette kom jammen som en overraskelse. Nå fikk jeg svar fra Lånekassen om at min søknad for studieåret 2007/2008 var innvilget, en søknad som jeg sendte inn for 10 dager siden(!) og som jeg ikke engang hadde krav på støtte for våren, men som jeg likevel nå har fått(?). Jeg har fortsatt ikke hørt noe om skoleåret 2006/2007 som var det første året jeg søkte støtte til, så jeg mistenker at de har gjort et slags kompromiss, og overført de manglende pengene fra 2006/7 til 2007/8. Det er helt greit. Saken er jo også den, at når man først får støtte fra Lånekassen, er de svært generøse. Jeg klager absolutt ikke på det. Dette kan jeg selvfølgelig aldri få vite, men jeg mistenker at mitt klagebrev som ble sendt ut til flere instanser (se tidligere post) har hatt en effekt, særlig fra ANSAs side, hvor Anders Fjelland Bentsen, ANSAs president, vidersendte brevet mitt til Lånekassen, antakelig til en bestemt person med litt myndighet. Men, som sagt, disse tingene vil forbli uoppklarte. Uansett, stor takk til ANSA og Fjelland Bentsen som tok tak i saken.
Friday, February 1, 2008
Hvordan klager man til Lånekassen?
Det lurte jeg også på. For det første, man får ikke lov(!) å sende klagen som e-post.
Ikke nok med at de insisterer på "skriftlig klage" (hvilket århundre er det egentlig Lånekassen lever i?), men du kan bare klage på "fattede vedtak". Javel, så hva gjør da jeg, som ønsker å klage på et vedtak som ikke har blitt fattet? Lånekassen gjør alt de kan for å gjøre det vanskelig for deg som kunde. Sterkt gjort!
Forøvrig finner jeg ingen e-post liste for personer med høyere ansvar, antakelig fordi de da ville blitt nedlasset med klager! Kanskje på tide Lånekassen prøver å bli litt mer forbrukervennlige?
Dersom Lånekassen har fattet et vedtak som du er misfornøyd med og som du mener er galt i forhold til gjeldende regelverk, kan du sende inn skriftlig klage til Lånekassen. Klagen må være underskrevet av deg eller din fullmektig. Du kan derfor ikke sende klagen per e-post.
Ikke nok med at de insisterer på "skriftlig klage" (hvilket århundre er det egentlig Lånekassen lever i?), men du kan bare klage på "fattede vedtak". Javel, så hva gjør da jeg, som ønsker å klage på et vedtak som ikke har blitt fattet? Lånekassen gjør alt de kan for å gjøre det vanskelig for deg som kunde. Sterkt gjort!
Forøvrig finner jeg ingen e-post liste for personer med høyere ansvar, antakelig fordi de da ville blitt nedlasset med klager! Kanskje på tide Lånekassen prøver å bli litt mer forbrukervennlige?
Trøbbel med Lånekassen
Jeg har hatt enorme problemer med Lånekassen siden jeg startet som student i USA for 3 og et halvt år siden. Jeg tenkte at mine erfaringer kanskje kan komme andre til nytte, og om ikke annet, ihvertfall gjøre folk oppmerksom på at disse problemene kan oppstå. Jeg skal prøve å legge ut så mye informasjon som mulig, og tar gjerne imot kommentarer på dette, positive og negative!
Jeg blir nødt til å hoppe litt frem og tilbake i tid, da det som sagt er lenge siden denne tiraden begynte, og det er slik sett lettest å begynne med slutten. For to dager siden skrev jeg en e-post som jeg sendte til ANSA, Kunskapsdepartementet, Forbrukerrådet samt Coordinator of International Education, Royal Norwegian General in New York. Når jeg tenker meg om burde jeg selvfølgelig sendt dette til Lånekassen også, men de har ingen e-post adresser tilgjengelige for ansvarlige, kun et skjemabasert system som gjør at du ikke engang får en kvittering på hva du har sendt. Med andre ord, man sender 'noe' til Lånekassen, men man har ingen kontroll på hvem man sender til. Fin måte å drive med ansvarsfraskrivelse etter min mening! Jeg skal bruke litt tid på nettet nå, og se om jeg kan grave frem en eller annen e-postadresse jeg kan bruke. I mellomtiden, her er brevet som ble sendt ut til diverse mottakere, fyllt med frustrasjon.
Lånekassens behandling av utenlandsstudenter
Til den det måtte interessere,
Jeg er en student i USA, og har store problemer med Lånekassen. Beklager hvis dette er feil sted å komme med klage på dette, men jeg må bare få det ut. Jeg skal prøve å være strukturert:
punkt 1: Jeg har nå studert i to og et halvt (ett og et halvt år med rett til lån og stipend) uten at de engang har klart å ferdigbehandle søknaden min.
punkt 2: De insisterer på å bruke brev-post på ting som kunne vært sendt per e-post. To ganger har brev blitt "borte i postgangen" noe som har ført til måneder med utsettelse.
punkt 3: All såkalt "e-post" til lånekassen blir ikke lagret eller gitt kvittering på til deg som avsender, så det er nærmest umulig å holde kontroll på din egen korrespondanse med Lånekassen. De kaller det e-post, men det er egentlig et skjema, som er noe helt annet.
punkt 4: De ber om dokumentasjon som ikke finnes! Når du som student i USA velger hvilke kurs du vil ta, gjør man det for ett termin om gangen. Man velger vanligvis mellom 3 og 4 kurs per termin (noen skoler har 3 terminer per år, andre har 4, mens de fleste har 2 + eventuelle sommer-kurs). Så vidt jeg vet, har alle universitetene i USA samme opplegg som det universitetet jeg går på, nemlig at hvert kurs har forskjellige priser. Det vil si at man IKKE kan vite hvor mye et år vil koste deg før du er ferdig med det året. Ikke nok med at man ikke kan vite det, det er rett og slett ikke mulig å få en kvittering/regning på dette, da de rett og slett ikke har fakturert deg for hele året før du er inne i siste termin (som kan være sommerterminet for det aktuelle året) og som dermed betyr at du ikke har 'nødvendig' dokumentasjon før det første året ditt er omme. Dette vil da, som en konsekvens, nødvendigvis bety at man umulig kan få støtte for det året man er inne i, slik situasjonen da er for meg. Med andre ord, det jeg opplever er faktisk slike Lånekassen ØNSKER at det skal være.
punkt 5: Som fersk student så har man ingen forutsetninger for å vite om disse forholdene. Dette er ting som Lånekassen skal være klar over og ta hensyn til, og ikke be om dokumentasjon som er umulig å frembringe!
punkt 6: Lånekassen utrykker seg særdeles svakt og uklart når de ber om dokumentasjon! De ber om "bekreftelse fra lærestedet som viser om du er tatt opp/registrert i Sophomore, Junior eller Senior Year." Jeg sendte da Lånekassen bl.a. en "official transcript" som viser hvilke kurs jeg har tatt og hvilket nivå jeg er. Det var et annet dokument, også offiselt (fakturaen for foregående års utgifter), som viste min status som "Sophomore", mens det første dokumentet viser totalt antal credits (vekttall) jeg hadde tatt, som er en mer nøyaktig indikator på hvor langt du har kommet i utdanningen. Igjen, dette må da Lånekassen vite om!?
punkt 7: Siste dråpen for meg var når jeg fant ut at jeg skulle ha søkt på år nummer to (dvs mitt tredje år som student, da Lånekassen ikke dekker første år på Universitet uansett) for flere måneder siden, da de har søknadsfrist for hvert år. Jeg var for sent ute, og mistet dermed retten til 'støtte' for første halvdel av år nummer 2. Greit nok, men det føltes ikke helt naturlig å tenkte på å søke på år nummer to, når man ennå ikke hadde fått svar på søknaden om første året.
punkt 8: Det siste jeg 'hørte' fra Lånekassen var at de hadde registrert mitt siste brev (dvs tre offisielle dokumenter, hvorav ett er et brev fra skolen med detaljerte, i teskjemodus, opplysninger om min status som student, når jeg ble Sophomore, og hvor mange credits jeg har tatt til nå. Alt sammen opplysninger som har vært sendt tidligere, men ikke blitt 'godkjent/forstått') som jeg sendte andre uke i desember som motatt 2. januar. I dag, 30. januar, står det fortsatt merket som 'ikke behandlet'.
Til sist vil jeg si et par ting. For det første, jeg er en voksen mann. Jeg er 40 år, og er gift. Grunnen til at jeg i det hele tatt har hatt muligheten til å ta en høyere utdanning nå (min første) er at min kone er professor ved dette universitetet. Det betyr at jeg kan ta kurs 'nesten gratis' (dvs 4-5000 dollar per år, i motsetning til rundt 20 000 dollar per år, i rene skolepenger. Andre utgifter kommer selvfølgelig i tillegg). I Norge er det også 'gratis' å ta utdanning, men man trenger penger til å leve av for det. Hadde jeg ikke vært gift med en professor, hadde jeg hatt NULL sjanse til å ta denne utdanningen. Det betyr at mange som kunne tenke seg å ta en utdanning i utlandet ikke har mulighet grunnet økonomi. Et poeng her er selvsagt at det er mye lettere å ta kontakt med Lånekassen dersom du bor i Norge enn dersom du er i et annet land. Min 'kontakttid' med Lånekassen per telefon, er fra kl 12:00 til 06:00 om natten. Ikke særlig gunstig.
Helt til sist: Lånekassen har nærmest fått dette til å føle meg skikkelig dum. Som om det er ett eller annet jeg ikke har forstått, og hele tiden gjør feil. Jeg tror ikke det er tilfellet. Etter to og et halvt år på skolen, vet jeg at jeg er blandt de 5 prosent beste elevene, med en snittkarakter på 4.05 (hvor 4.0 er ren A), så om ikke annet, jeg VET at jeg ikke er dum. Lånekassen er dum.
mvh
Knut Einar Skjær
Student i USA
PS: Dette brevet vil bli sendt til:
Tora Aasland (Forsknings- og høyere utdannings-minister, Kunnskapsdepartementet)
ANSA
Kata Kiss (Coordinator of International Education, Royal Norwegian Consulate General in New York)
Forbrukerrådet
Jeg blir nødt til å hoppe litt frem og tilbake i tid, da det som sagt er lenge siden denne tiraden begynte, og det er slik sett lettest å begynne med slutten. For to dager siden skrev jeg en e-post som jeg sendte til ANSA, Kunskapsdepartementet, Forbrukerrådet samt Coordinator of International Education, Royal Norwegian General in New York. Når jeg tenker meg om burde jeg selvfølgelig sendt dette til Lånekassen også, men de har ingen e-post adresser tilgjengelige for ansvarlige, kun et skjemabasert system som gjør at du ikke engang får en kvittering på hva du har sendt. Med andre ord, man sender 'noe' til Lånekassen, men man har ingen kontroll på hvem man sender til. Fin måte å drive med ansvarsfraskrivelse etter min mening! Jeg skal bruke litt tid på nettet nå, og se om jeg kan grave frem en eller annen e-postadresse jeg kan bruke. I mellomtiden, her er brevet som ble sendt ut til diverse mottakere, fyllt med frustrasjon.
Lånekassens behandling av utenlandsstudenter
Til den det måtte interessere,
Jeg er en student i USA, og har store problemer med Lånekassen. Beklager hvis dette er feil sted å komme med klage på dette, men jeg må bare få det ut. Jeg skal prøve å være strukturert:
punkt 1: Jeg har nå studert i to og et halvt (ett og et halvt år med rett til lån og stipend) uten at de engang har klart å ferdigbehandle søknaden min.
punkt 2: De insisterer på å bruke brev-post på ting som kunne vært sendt per e-post. To ganger har brev blitt "borte i postgangen" noe som har ført til måneder med utsettelse.
punkt 3: All såkalt "e-post" til lånekassen blir ikke lagret eller gitt kvittering på til deg som avsender, så det er nærmest umulig å holde kontroll på din egen korrespondanse med Lånekassen. De kaller det e-post, men det er egentlig et skjema, som er noe helt annet.
punkt 4: De ber om dokumentasjon som ikke finnes! Når du som student i USA velger hvilke kurs du vil ta, gjør man det for ett termin om gangen. Man velger vanligvis mellom 3 og 4 kurs per termin (noen skoler har 3 terminer per år, andre har 4, mens de fleste har 2 + eventuelle sommer-kurs). Så vidt jeg vet, har alle universitetene i USA samme opplegg som det universitetet jeg går på, nemlig at hvert kurs har forskjellige priser. Det vil si at man IKKE kan vite hvor mye et år vil koste deg før du er ferdig med det året. Ikke nok med at man ikke kan vite det, det er rett og slett ikke mulig å få en kvittering/regning på dette, da de rett og slett ikke har fakturert deg for hele året før du er inne i siste termin (som kan være sommerterminet for det aktuelle året) og som dermed betyr at du ikke har 'nødvendig' dokumentasjon før det første året ditt er omme. Dette vil da, som en konsekvens, nødvendigvis bety at man umulig kan få støtte for det året man er inne i, slik situasjonen da er for meg. Med andre ord, det jeg opplever er faktisk slike Lånekassen ØNSKER at det skal være.
punkt 5: Som fersk student så har man ingen forutsetninger for å vite om disse forholdene. Dette er ting som Lånekassen skal være klar over og ta hensyn til, og ikke be om dokumentasjon som er umulig å frembringe!
punkt 6: Lånekassen utrykker seg særdeles svakt og uklart når de ber om dokumentasjon! De ber om "bekreftelse fra lærestedet som viser om du er tatt opp/registrert i Sophomore, Junior eller Senior Year." Jeg sendte da Lånekassen bl.a. en "official transcript" som viser hvilke kurs jeg har tatt og hvilket nivå jeg er. Det var et annet dokument, også offiselt (fakturaen for foregående års utgifter), som viste min status som "Sophomore", mens det første dokumentet viser totalt antal credits (vekttall) jeg hadde tatt, som er en mer nøyaktig indikator på hvor langt du har kommet i utdanningen. Igjen, dette må da Lånekassen vite om!?
punkt 7: Siste dråpen for meg var når jeg fant ut at jeg skulle ha søkt på år nummer to (dvs mitt tredje år som student, da Lånekassen ikke dekker første år på Universitet uansett) for flere måneder siden, da de har søknadsfrist for hvert år. Jeg var for sent ute, og mistet dermed retten til 'støtte' for første halvdel av år nummer 2. Greit nok, men det føltes ikke helt naturlig å tenkte på å søke på år nummer to, når man ennå ikke hadde fått svar på søknaden om første året.
punkt 8: Det siste jeg 'hørte' fra Lånekassen var at de hadde registrert mitt siste brev (dvs tre offisielle dokumenter, hvorav ett er et brev fra skolen med detaljerte, i teskjemodus, opplysninger om min status som student, når jeg ble Sophomore, og hvor mange credits jeg har tatt til nå. Alt sammen opplysninger som har vært sendt tidligere, men ikke blitt 'godkjent/forstått') som jeg sendte andre uke i desember som motatt 2. januar. I dag, 30. januar, står det fortsatt merket som 'ikke behandlet'.
Til sist vil jeg si et par ting. For det første, jeg er en voksen mann. Jeg er 40 år, og er gift. Grunnen til at jeg i det hele tatt har hatt muligheten til å ta en høyere utdanning nå (min første) er at min kone er professor ved dette universitetet. Det betyr at jeg kan ta kurs 'nesten gratis' (dvs 4-5000 dollar per år, i motsetning til rundt 20 000 dollar per år, i rene skolepenger. Andre utgifter kommer selvfølgelig i tillegg). I Norge er det også 'gratis' å ta utdanning, men man trenger penger til å leve av for det. Hadde jeg ikke vært gift med en professor, hadde jeg hatt NULL sjanse til å ta denne utdanningen. Det betyr at mange som kunne tenke seg å ta en utdanning i utlandet ikke har mulighet grunnet økonomi. Et poeng her er selvsagt at det er mye lettere å ta kontakt med Lånekassen dersom du bor i Norge enn dersom du er i et annet land. Min 'kontakttid' med Lånekassen per telefon, er fra kl 12:00 til 06:00 om natten. Ikke særlig gunstig.
Helt til sist: Lånekassen har nærmest fått dette til å føle meg skikkelig dum. Som om det er ett eller annet jeg ikke har forstått, og hele tiden gjør feil. Jeg tror ikke det er tilfellet. Etter to og et halvt år på skolen, vet jeg at jeg er blandt de 5 prosent beste elevene, med en snittkarakter på 4.05 (hvor 4.0 er ren A), så om ikke annet, jeg VET at jeg ikke er dum. Lånekassen er dum.
mvh
Knut Einar Skjær
Student i USA
PS: Dette brevet vil bli sendt til:
Tora Aasland (Forsknings- og høyere utdannings-minister, Kunnskapsdepartementet)
ANSA
Kata Kiss (Coordinator of International Education, Royal Norwegian Consulate General in New York)
Forbrukerrådet
Subscribe to:
Posts (Atom)